Det meste av
det vi steller med kan tjene til dette; fordi formålet vårt, den indre
holdning vi har og måten vi utfører gjøremålene våre på kan gjøre det
til gode øvelser for viljen. For eksempel kan det å ganske enkelt stå
opp om morgenen til en bestemt tid være av verdi, hvis vi med dette har
som formål å stå opp 10 eller 15 minutter tidligere enn vanlig. Og det å
kle på seg om morgenen kan bli en slik anledning, hvis vi utfører de
mange nødvendige bevegelsene oppmerksomt og presist, raskt, men ikke i
hastverk: ”rolig raskhet” er et nyttig motto. Å skynde seg langsomt er
ikke lett, men det er mulig; og det fører til større virkningsfullhet,
glede, og kreativitet uten spenninger og uten utmattelse. Det er ikke
lett fordi det krever en tosidig holdning og oppmerksomhet: hos ”den som
agerer” og samtidig hos den som er observatøren og iakttar.
Gjennom resten av dagen kan man gjøre massevis av øvelser for å utvikle
viljen som samtidig gjør det mulig for en å utfolde andre nyttige
egenskaper. For eksempel: å være rolig mens en arbeider, uansett hvor
kjedsommelig arbeidet kan være; eller styre utålmodig opptreden når man
utfordres av mindre vansker og ergrelser, som å kjøre i tett trafikk,
eller blir tvunget til å vente, eller legger merke til en underordnets
feil eller forseelser, eller blir urettferdig behandlet av en
overordnet.
Og på samme måte, når vi kommer hjem har vi muligheter til liknende
enkle verdifulle øvelser: styre impulsen til å lufte vårt dårlige humør
som skyldes ergrelser, viktige saker eller bekymringer knyttet til
arbeidet vårt – og håndtere hva som enn måtte komme vår vei med stor
sinnsro og forsøke å rette opp mulig disharmoni i hjemmet. Ved
middagsbordet er det å øve seg på å styre trangen eller impulsen til å
spise fort mens man tenker på arbeid osv., minst like bra for helsen som
for viljen, og man kan i stedet trene på å tygge godt og nyte måltidet
med et avslappet og rolig sinn. Kvelden byr på ytterligere muligheter
for å øve viljen, som å motstå fristelser i form av folk og ting som
ville resultert i bortkastet tid og energi.
Enten vi er ute på reise eller er hjemme, kan vi
øyeblikkelig avslutte jobben når vi kjenner oss slitne, og tøyle
hastverket med å få jobben gjort. Vi kan unne oss selv fornuftig
hvile og rekreasjon; en kort hvil i rett tid, når trettheten kommer
sigende, er bedre enn en lang hvil fremtvunget av utmattelse.
I disse hvileperiodene vil et par minutters muskulære øvelser eller
avslapning med lukkede øyne være nok. For mental tretthet er fysiske
øvelser gjerne det beste, og en finner selv ut hva slags aktivitet som
passer en best. En av fordelene med slike korte avbrudd er at en ikke
mister interessen for, eller drivkraften i, arbeidet en holder på med,
og samtidig overvinner eller får bukt med trettheten eller de nervøse
spenningene. En ordnet rytme i alt vi holder på med gir oss et harmonisk
vesen, og harmoni er en universallov i livet.
En av de største vanskelighetene i det å utvikle en vilje som i
utgangspunktet er svak, er mangelen på vilje til å arbeide! Her vil det
være til hjelp å midlertidig engasjere noen av de personlige
drivkreftene, som for eksempel stolthet eller ærgjerrighet, som kan være
en større spore enn den rene viljen. En av de beste ansporingene er
lekeinstinktet – en sporty innstilling til en kappestrid med seg selv
gir en energi eller drivkraft som, fordi den er interessant og morsom,
ikke vekker den motstand eller opprørstrang som en påtvunget vilje ville
gjøre.
