Teknikker, øvelser

Hva er vilje?
Kvaliteter i vilje
Aspekter av vilje
Andres vilje og min
Ulike viljer i meg
Felles vilje
Stadier i viljeshandlinger
 

Stjernen
10 psykologiske lover
Program for viljearbeid
Etisk vilje

Nøkkelen til å leve mer lykkelig, inspirert og tilfreds

Forrige side
Om Viljen
Forsiden
Muligheten.no

Aspekter av vilje

 

Aspektene er den mest grunnleggende dimensjonen av vilje. De representerer stadier i viljens utvikling.
 

Sterk vilje
For mange er den første opplevelsen av vilje å kjenne styrke i en kritisk eller spesiell situasjon; styrke til å gjøre noe avgjørende nødvendig. Det kan handle om å overleve, om å gjøre noe mer ut av en avstandsforelskelse, komme over en stor hindring osv.

 Neste skritt i denne fasen av viljearbeidet blir da å utvikle den oppvåknende viljen og få den til å virke også i mange andre gjøremål på ulike områder av livet.

Styrke er bare ett av aspektene ved viljen, og når den er løsrevet fra de øvrige aspektene kan sterk vilje bli virkningsløs eller også skadelig for en selv og andre.

 

Har du kanskje mest sterk vilje? Eller er du bare utålmodig noen ganger - og anspent? Hvis du føler behov for å gjøre noe med det, kan du prøve f.eks. denne  tålmodighetsøvelsen for å se om den kan være noe for deg.

 Som alle andre som har utviklet noen trekk eller sider av seg, kan også du ha god nytte av øvelser i enkel bevisstgjøring og andre av våre øvelser i indre arbeid.
 

Smidig, dyktig vilje - ferdighetsvilje
Det kyndige aspektet av viljen er evnen til å kunne bruke minst mulig energi for å oppnå det man ønsker. For å komme seg et sted går en ikke i rett linje over stokk og stein eller klatrer over telt og bygninger. I stedet studerer en kartet og bruker foreliggende veier som, selv om de ikke er snorrette, fører til bestemmelsesstedet på en så lite ressurskrevende måte som mulig. Og man benytter seg av allerede eksisterende transportmidler som går i passende retning.

 

Når vi forstår vår indre tilstand og konstitusjon bedre, og gjør oss nærmere kjent med våre mange ulike funksjoner, drifter, ønsker og begjær, vanemønstre, og forholdene mellom disse, kan vi bruke viljen vår best mulig. Da kan vi aktivisere og dra nytte av de kreftene i oss som allerede tenderer mot å frembringe den særlige aktiviteten eller tilstanden som vi søker.

 

Assagiolis 10 psykologiske lover ble formulert nettopp i utviklingen av hans lære om dyktig vilje.
 

God vilje
Selv når viljen er både sterk og dyktig fungerer den ikke alltid tilfredsstillende. Den kan til og med bli et ødeleggende redskap. For hvis en sterk og kunnskapsrik vilje brukes i uedle hensikter blir den en fare for fellesskapet og vedkommende selv.

 

Vilje, både i oss selv og blant mennesker, må være god for å være meningsfull. God vilje er dermed både ønskelig og til syvende og sist avgjørende. Det kan derfor sies at det å lære å velge riktige mål er et vesentlig aspekt av det å øve opp viljen. Det er nødvendig, både for fellesskapet og vårt eget beste at viljen vår er god så vel som sterk og dyktig.

 

Teknikk for å fremkalle mellommenneskelige forhold ved hjelp av forestillingsevnen
 God vilje handler om oss selv, og om oss selv og andre. Når vi ser at en dyktig vilje er svært godt utviklet uten nødvendigvis å være helt god kan det være noe mangelfullt i evnen til å utvikle mellommenneskelige forhold som hindrer den viljen i å gå videre fra kun å være sterk og dyktig til å bli virkelig god. Den følgende teknikken kan være til hjelp i slike tilfeller.

 

Det kan dreie seg om å gjennomføre spesielt vanskelige eller fryktede handlinger, leve i gode harmoniske forhold til andre, og andre mer utfordrende sosiale utfordringer. Det kan også være at vi innimellom ganske enkelt strever med utviklingen av bevisstheten om våre egne holdninger til oss selv, og trenger mer tid og krefter for å kunne endre dem til mer konstruktive og virkelighetsnære holdninger.

 

Formålet med denne teknikken er å bli i stand til å oppnå bedre indre holdninger til andre mennesker, og være i stand til å utføre planlagte handlinger som involverer andre, på en god måte. En må gjennom to stadier for å oppnå dette. Først må en eliminere bevisste eller ubevisste hindringer som står i vene for evnen til fritt å oppnå denne rette indre holdningen. Dette omfatter ikke bare utviklingen av ønskelige holdninger til andre mennesker, men også utviklingen av ønskelige holdninger til en selv. Det andre stadiet er en gradvis trening i å utvikle dyktighet i omgang med andre.

 

Begrunnelsen for det første stadiet, for å eliminere hindringer, er den samme som for katarsisteknikken, det vil si å eliminere gjennom å gi uttrykk for emosjonelle spenninger som finnes enten i det ubevisste og/eller i det bevisste. Dette kan innebære noe mer enn ren katarsis, nemlig en forståelse av de negative emosjonene osv.

 

Begrunnelsen for det andre stadiet er de kreative virkningene av fantasifull visualisering og fremkallingen av positive bilder. Disse skaper ”modellen” og vekker impulsen til en vellykket handling.

 

Eksempelet her handler om eksamensangst og ønsket om å kunne gjennomføre eksamen uten angst og bekymring. Du kan selv sette inn et annet aktuelt problem eller utfordring, og følge den samme prosedyren gjennom teknikken for dette.

 

Det første skrittet er at den det gjelder beskriver med ord – så nøyaktig og detaljert som mulig – hva som skal gjøres. I vårt tenkte tilfelle er det en muntlig skoleeksamen. Beskriv bygningen og rommet der eksamenen skal foregå, og kom med så mange detaljer som mulig om eksaminator, faget det holdes eksamen i, de mulige spørsmålene som kan bli stilt osv.

 

Etter at denne beskrivelsen er gitt, legger du deg komfortabelt på ryggen. Slapp av ved hjelp av en avslapningsøvelse som den andre gjerne kan guide deg gjennom. Når en viss grad av avslapning er oppnådd, gjentar den andre beskrivelsen av eksamenen, realistisk fra A til Å. Din oppgave er nå å forestille deg hendelsen livaktig, som om du faktisk befinner seg i den. Slipp reaksjonene dine løs uten hemninger. Det vil si alle reaksjoner vekket av forestillingen om å leve deg gjennom eksamen, dine egne emosjonelle tilstander og de medfølgende psykosomatiske reaksjonene som skjelving, svetting osv. Dette fungerer som katarsis. Ikke prøv å være objektiv eller rasjonell ("Dette virker jo helt sprøtt ... så ille blir det jo ikke"), men høyst subjektiv.

 

Gjenta dette etter et par dager og siden så mange ganger det tar inntil reaksjonene blir mindre og mindre intense, og de til slutt forsvinner av seg selv eller blir veldig svake. Dette avslutter teknikkens første stadium, som kan kalles ”forestillende avsensitivisering”. Da er du kommet så langt at du kan forberede deg på faktisk å møte den tidligere fryktede ildprøven.

 

Dette andre stadiet kalles ”visualiseringen av den ønskede innstillingen og vellykket utførelse”. Dette skjer imidlertid ofte av seg selv, for i de siste gjentakelsene i det første stadiet vil du spontant merke at du allerede har fått den riktige innstillingen, det vil si at du kan forestille deg å ta eksamen på en behersket og sikker måte, og uten noen form for emosjonell reaksjon. Når dette skjer spontant, vitner det om at de negative emosjonene allerede er eliminert.

 

Denne fremgangsmåten, med sine to stadier, kan modifiseres eller tilrettelegges for andre situasjoner, som mellommenneskelige forhold til foreldre eller til overordnede, som kan vekke om ikke angst, så i hvert fall sinne og aggressivitet.

 

Ved slike problemer eller utfordringer er det særlig nyttig å visualisere seg selv i alle slags mellommenneskelige forhold med foreldre, sjefer, personer av det motsatte kjønn osv. I disse tilfellene er det tilrådelig å ligge på ryggen, slik at alle slags følelsesreaksjoner får strømme fritt. Og bare etter at dette er blitt opplevd gjennom flere sesjoner, kan en sitte, og begynne mer spesifikt å visualisere den ønskede innstillingen og forholdene slik en helst vil ha dem.

 

Ovenstående teknikk er hentet fra Psychosynthesis, av Roberto Assagioli


Det er også mange tilsynelatende normale og psykisk friske mennesker som likevel kan kjenne seg ille til mote i sine mellommenneskelige forhold, og som på grunn av dette lager avstand mellom seg og andre, og lever på tvers av sin egen vilje. I slike tilfeller kan det vise seg å være nødvendig å gjenoppleve redsler og andre fiendtlige følelser – ofte ubevisst – som er grunnlaget for vanskelighetene i disse personlige forholdene, før en kan bes om å visualisere seg selv i nære intime forhold med varme og hengivenhet med andre mennesker.

 

Meditasjon

Forestill deg en tilstand i verden der de fleste bryr seg om at andre skal ha det godt og ikke bare er opptatt av egne egoistiske mål. Innse hvilken rolle du kan spille i å bygge denne verdenen, og se for deg denne ånden av godvilje som en stråle av lys ut fra et sentrum av godvilje som du ser i alle mennesker, problemer og situasjoner som er ditt umiddelbare anliggende.

 

I materialet om de ti psykologiske lovene vil du også finne praktisk stoff med teknikker og øvelser som utvikler som nevnt dyktig og også god vilje.


Transpersonlig vilje - utover det personlige
Ikke sjelden er det en større dimensjon og vilje som gir styrke og kraft til utøvelse av de virkelig store gjerningene. Selv om mange ikke er klar over rekkevidden av viljekraften, og til og med kan avvise at de selv har en større dimensjon, finnes det i oss alle en større sfære, som strekker seg utover våre ordinære antakelser og opplevelser. Tidligere var slikt gjerne ansett som religiøse, eller ”åndelige”, opplevelser, men i dag er dette i økende grad et område mange faktisk regner med og beveger seg mot.

 

Assagioli kalte dette åndelig eller spirituell vilje, men begynte å bruke begrepet transpersonlig etter at Abraham Maslow hadde satt ”høyere behov” på kartet og populariserte "transpersonlig psykologi". Denne viljen innebærer å nærme seg, åpne seg for og håndtere bl.a. grunnleggende eller absolutte verdier, høydepunktsopplevelser, forenende og mystiske opplevelser, eksistensielle verdier, ærefrykt, undring, selvaktualisering, den endelige mening, overskridelse av jeget, opphøyelse av hverdagen, enhet, individuell og artsomfattende synergi, maksimale mellommenneskelig møter, transcendentale fenomener, maksimale sanseinntrykk, lydhørhet og tilkjennegivelse; og begreper, opplevelser og aktiviteter som knytter seg til disse og andre liknende erfaringer.

 

Viljen på dette planet strekker seg utover rent personlige ønsker og behov dreier seg om større forhold i enkeltmennesket, mellom ens personlige selv eller ens eget jegs vilje, og det større selvets vilje, og om større dimensjonene i felles liv, i sosiale forhold.

 

Universell vilje
Når vi ser at grunnleggende behov går igjen hos alle arter og familier, ser vi også at det eksisterer en universell vilje til å utvikle et livsgrunnlag, uttrykke seg, vokse, finne fram til andre, være med / sammen / for andre, osv. Likeledes har alle mennesker i seg tørst, sult, nysgjerrighet, lengsel og ønsker å oppfylle disse. Viljen til dette er universell. Psykosyntese anerkjenner det universelle aspektet av vilje, nær jeg-kjernen og forbundet med det større Selvet som er ett for oss alle.

 

For noen virker det universelle aspektet av viljen for stort, til og med skremmende stort. Sammenhenger og samvittighet forbundet med dette kan bli truende, f.eks. når andre uttrykker samme universelle vilje som vi og dette synes å komme i konflikt med vårt. Eller når min samvittighet utfordrer meg når andres universelle behov ikke er oppfylt fordi jeg lever som jeg gjør. Universell vilje kan virke på slike områder.

 

For andre kan det være avgjørende å komme i kontakt med nettopp den universelle viljen for å kunne leve livet fullt ut. Kunstnere, oppfinnere, forskere, reisende og topputøvere har fortalt om hvor betydningsfullt det universelle aspektet blir når en utvider sin horisont og i avgjørende grad overskrider tidligere begrensninger i oppfatninger, vaner, oppnåelser, måter å takle utfordringer på osv.

 

1. Sitt en stund i ro og kjenn på hva du har felles med mennesker generelt ... og dyr og planter.

 

2. Hva betyr for deg at du i tillegg til så mye annet også er et universelt vesen, med dype fellestrekk som du deler med mange andre skapninger, kanskje alle ... Gjør dette deg svakere eller sterkere? ... Klokere eller dummere? ... Inngår du med dette i et større fellesskap eller blir du enda mer alene? Hva kan det universelle bety for deg og kjærlighet, håp, glede, samvær, nærhet og andre dypere eksistensielle verdier?

 

3. Har du noen gang opplevd / kjent noe universelt? Hva da?

 

4. Kjenn til slutt om det universelle aspektet kan ha noe å si for deg framover eller kan virke inn på din framtid ... Er du i kontakt med universell vilje?

 

Skriv ned refleksjoner og huskenotater. Tegn hvis du har behov for det.

Mennesker mangler ikke styrke, de mangler vilje. - Victor Hugo